Nyheter
Historie fra Ferkingstadøyene / Olter / Øyane
”Olter” er det gamle navnet på Ferkingstadøyene (av gammelnorsk Olpt, f. Svana). Menlokalt på ”vestsia” av Karmøy sier folk flest bare ”Øyane”.
Publisert
Skrevet av Håkon Liknes
Eierforhold: Ferkingstadøyene tilhører sameiene Liknes nedre, gnr. 20, bnr. 1-11, 13, 15-27, 31, 36, 40-42, 59 og Ferkingstad, gnr. 22, diverse bnr.
Bruksområder: Helt fra eldgamle tider har ”Øyane” vært viktig for lokale fiskere, både for fangst av fisk og hummer. Grunneiere har også hatt sauer og geiter på beite der, og en periode var det satt ut kaniner. Enkelte fiskere bygde seg små hytter (krypinn) som de benyttet til overnatting, bl.a. i sesongene for hummerfiske i tidligere tider. Enkelte av disse var fortsatt intakt på 1960-tallet.
Nå står det en hytte på ”Liknesøy”, bygd av tannlege John Mackinnon. Senere ble den overtatt av Ingebret Ingebretsen, som igjen solgte den til Olav Hemnes. På øya ”Båsen” var det tidligere 2 hytter, tilhørende Tomas Himmelsberg og en av hans brødre. Disse forfalt med tiden, men Tomas bygde ny hytte hjemme, som ble fraktet ut og montert, og den står fortsatt. Av andre småhytter kan nevnes 3 stk på ”Lambholmen”, eid av henholdsvis Simon Nes, Kai-Ola og Erik Gamlestødel. Muligens var det også andre eiere involvert. Disse er blitt borte med årene. Det skal også ha vært en hytte på ”Rauden”, men den ble feid på sjøen i en kraftig sør-vest-storm i mellomkrigstiden.
Før Simon Nes og broren bygde hytte på ”Lambholmen”, overnattet de i provisoriske forhold på ”øyane”, sannsynligvis med båtseil som tak. Nord på ”Liknesøya” er det et sted som kalles ”Simon Nes klåven”, også kalt ”Simåklåven”, og det var kanskje der de overnattet. Senere brukte de en kvelvet båt som ”husly”, og da sa de at nå var det som å bo på hotell til sammenligning.
På ”Båsen” var det tidligere også en varde med signalmast, hvor eventuelt skipsbrudne kunne heise opp en kule, slik at folk på Vest-Karmøy kunne se at noen var i nød og trengte hjelp. På ”Båsen” skal det også være en bergnabbe hvor folk før i tiden har hugget inn sine initialer. Hvis man skraper bort mosen, kommer dette til syne.
Fugleliv: Sjøfugler (måker, lunde og toppskarv) har hekket på Ferkingstadøyene i uminnelige tider. I dag finnes også ærfugl, grågås, teist, tjeld m.fl. På slutten av 1960-tallet kom det også en koloni av havhest. Bestanden økte fort, og i mange år hadde Ferkingstadøyene den største kolonien på Vestlandet sør for Møre. Dessverre har havhesten hatt problemer med å få opp unger de senere årene, og arten står nok i fare for å bli borte som hekkefugl både her og i de øvrige få koloniene i Rogaland.
I en ”Efterretning” om tilstanden i Skudenes prestegjeld anno 1816 står det bl.a.: ”På nogle Øer ¾ Miil i Havet Vest ud for Ferchingstad ere mange Søefugle af Maager og Lund, hvis Kjød og Fjær Eierne benytte sig af, ikke til Afsetning, men til eget Brug”.
I senere år er det også vanlig å se seler (haverter) på og rundt ”Øyane”. Hannene kan bli over 3 m lange, og kan veie over 300 kg. De spiser mye fisk, og er derfor lite populære blant en del fiskere.
Fredning: Fra 28.04.1978 ble Ferkingstadøyene fredet som naturreservat. Reservatet omfatter samtlige øyer og holmer i øygruppen samt sjøområdet i en avstand av 1 km fra nærmeste øy eller holme. Formålet med fredningen er å bevare et verdifullt sjøfuglområde og en karakteristisk naturtype med havpåvirket vegetasjon.
I tiden 1. mai - 20. juli er det forbudt å gå i land på øyene og holmene. I samme tidsrom er det forbudt å legge inntil med båt. Det er forbudt å sette i land hunder hele året. For ytterligere opplysninger jfr. Forskrift om fredning for Ferkingstadøyene naturreservat, Karmøy kommune, Rogaland.
En gammel historie: I tidligere tider eide kirkene store eiendommer, deriblant øyene ”Olter”. I følge sagnet hadde en aktet prost i Torvestad prestegjeld visstnok gjort en tjenestejente gravid, og for å unngå at dette skulle bli kjent, fikk han en ung dreng fra Liknes til å påta seg farskapet, og gifte seg med tjenestejenta. Som vederlag fikk han den største av Ferkingstadøyene av prosten, og det skal være grunnen til at den i dag heter ”Liknesøya”.
Kamp om fiskerettigheter i tidligere tider.
Ferkingstadøyene har vært en viktig fiskeplass i generasjoner. Tidligere var det håndsnøre som var redskapen de fleste brukte. Da noen begynte å bruke liner (kalt bakker lokalt), ble det møtt av sterke protester fra de som ikke hadde slikt utstyr. Enda verre ble det da fiskere fra andre steder i Norge kom til våre trakter med garn som redskap. Lokale fiskere mente at dette forstyrret fiskestimene både når det gjaldt gyting og ellers, og at garnfiske skremte fisken bort fra kjente fiskemed, som hadde vært brukt i uminnelige tider. Rundt 1750 var dette utviklet seg til et mektig opprør blant lokale fiskere, med påfølgende rettsaker, bl.a. det som ble kalt ”Den store torskekrigen”.
Etter mye uro, ville Lagretten i 1767 ha forbud mot garnfiske på navngitte fiskeplasser rundt Karmøy, bl.a. Ferkingstadøyene (”Olter”). Nedenfor er gjengitt deler av ”fredningslisten” på bestemte fiskemed. - Døevadne, 50 fv. ¾ miil fra land. Solefield paa Svortingen og Olter i Øyesund. - Kuameed, 60 fv. Solefield paa Svortingen og Syrefield under Olterøerne. - Ferkingstadølle, 80 a 100 fv. 1 ¼ miil fra land. Buknefield paa Olter og Gierstue paa Giersteen. - Steffensdiubdaae, 70 fv. Buknefield paa Olter og Skieberg paa søre ende af Olter. - Olterskallene, 50 fv. Solefield paa søre Olterpynt og Rambeskaar paa nordre pynt. - Fejerskallene, 60 fv. Nette paa nordre Olterpynt og Skieberg paa søre pynt. - Nordre Grundskallene, 30 fv. Solefield paa Benteskiær og Helgeberghaugen vesten om Olter. - Søre Grundskallene, 40 fv. Rambaskaar paa nordre ende af Olterog Buknefield over Roudner.
Foruden disse nafngivne fiskegrunde befandtes mange andre smaa fiskemed, som alle tilligemed de nafngivne er af den beskaffenhed at intet torskegarn kan bruges uden til utaalelig skade for snørefiskeriet. De fiskegrunde som ligger paa vestre side af Carten er af samme beskaffenhed.
Skipsforlis ved Ferkingstadøyene.
1872 Briggen ”Emil” fra Stettin, Mannskap: 7 Omkomne: 1
1919 04.02. gikk skøyta ”Marie” av Skudeneshavn (eid av Mandius Andreassen) på en mine under fiske ved Ferkingstadøyene, og alle åtte ombord omkom. 3 mann omkom straks, de øvrige 5 ble sett stående på et lite skjær, men de ble skylt vekk eller frøs i hjel før de kunne bli berget.
1951 Motorskøyte ”Bygdens Pryd” fra Ånasira, Mannskap: 6 Omkomne: 1
1989 Reketråler ”Snoopy” fra Haugesund
Det er laget kart med stedsnavn over Ferkingstadøyene, med totalt ca. 90 stedsnavn.
