«JULEBÅTEN» FRA AMERIKA KOMMER i DESEMBER.

3. desember 2020 — Blogginnlegg av John Ståle Egge
Dette bilde er av «Oslofjord» som julebåt i 50 og 60 årene.
På Karmøy og mange andre steder i Norge så var det spennende for folk da julebåten fra Amerika kom til gamlelandet, godt ut i julemåneden desember.
Om bord i båten var det hundrevis av passasjerer, både forventningsfulle barn og voksne som skulle hjem til Norge i julen. Mange av de som var om bord hadde ikke vært i Norge på flere år, mens andre igjen hadde reist «over -there» på korte eller lengre turer for å finne lykken om det var på fiske eller som bygningsarbeider, sjøfolk, eller bønder, og masser andre forskjellige yrker.
Mange hadde hele familier med seg og hadde etablert seg i «mulighetenes land».
Ja for i den tiden var Amerika «mulighetenes land».
Den som ville lykkes fikk det til, mens i Norge var det fattigdom og arbeidsløshet og en hvis håpløshet.
Vi skal ikke glemme at Norge i hele 30 årene og et stykke etter 2. verdenskrig var det nest fattige landet i Europa, kun passert av Bulgaria på den negative skalaen.
På julebåten var det nordmenn som kom fra mange forskjellige steder i USA.
De kom fra øst og de kom fra vest, fra syd og til nord. Ja i fra Texas til Oregon, fra New York til Massechusets, og helt inn fra den amerikanske prærien.
Om bord på amerikabåten var det flere klasser å reise på, og selvfølgelig var første klasse en fantastisk luksus klasse.
De som hadde tent masse «dollars» reiste som oftest på den klassen. 🥂🍾
Middelklassen 🍷reiste som oftest på andre klasse, som heller ikke var noe å forakte.
Da var det litt verre på tredje klasse, 🥣🍺🥣etter som det er meg fortalt.
På Karmøy var det før Jul alltid en stor spenning da det nærmet seg ankomst av Julebåten.
Som oftest kom den til Stavanger og mange forventningsfulle karmøybuer satte kursen mot «sardinbyen» for å ta i mot kanskje sin mann, far, sin søster eller bror og foreldre.
Spenningen var til å føle å å kjenne på da «Oslofjord» eller «Stavangerfjord» og «Bergensfjord» satte den første trossen i land og gangveien ble satt ut.
Nedover gangveien kom de.
Mødrene, damene kledde i sine flotte amerikakåper og drakter ganske like de mer kjente amerikanske skuespillerinnene, småjentene i flotte nylonkjoler og ikke minst han far selv i sin flotte hatt og frakk, akkurat som den amerikanske presidenten som inntok et nytt land.
Det luktet rikdom og gull av alle som gikk over gangveien, mens de som stod på kaien og ventet var så stolt av å kunne ha en nær i familien som var fra Amerika og kom hjem med Amerikabåten.
Det utspant seg litt av en gjensynsglede da de omfavnet hverandre.
Ga hverandre klemmer og bablet i «håle» på hverandre, en blanding av engelsk og norsk og ikke minst karmøysk…..
På Karmøy i den tiden var det mange som ikke kunne et «knakende» ord engelsk. Men det ordnet seg enkelt.
Og som de fleste vet, er det språket som vi snakker på Vest- Karmøy ganske «tjukt» som man sier.
Derfor snakket de som ikke kunne engelsk litt penere (knotet) for anledningen for å bli lettere forstått av norsk – amerikanerne, trudde de selv.
Ja vel, man lever lenge på troen.
Gaver av den fineste sorten ble utdelt.
Gaver som man i Norge bare kunne drømme om.
Amerika karameller og tyggegummi var helt fantastisk.
Jeg hadde i min barndom ingen som kom i fra Amerika med julebåten og fikk aldri oppleve dette, noe som jeg misunte de som fikk oppleve det.
Men jeg hadde flere kammerater og venner som hadde sin far i Amerika og som i den tiden var så heldige og rike, syntest jeg.
Og vi andre som ikke hadde noen nære i familien fra Amerika , fikk også vår del. Vi kan ikke klage på det. (Da det regnet på presten, dryppet det på klokkeren)
Det ble en del tyggegummi også på oss.
Hadde venner som voks opp i Amerika.
Og jeg ble selv gift med en jente som voks i Amerika i 50 og 60 årene.
Alt som de har fortalt meg om julebåten og Amerika har jeg slukt.
GOD JUL FRA «OSLOFJORD»🇺🇸🇳🇴🎄

© Åkrehamn Vekst — Utviklet av Appex

Personvern & cookies