Egil Guthormsen en engasjert sambygding og Karmøybu.

13. mars 2017

Åkrehamn Vekst 2005. Foreningens hovedmål er å gjøre Åkrehamn Vekst sitt nedslagområde til et godt område for menneskene, familiene, barna, foreninger, industri, forretninger og kommunale og statlige institusjoner. Dette gjøres ved å samordne kreftene slik at de som bor her høres og trives, for ikke å glemme at de som besøker får en god og spennende opplevelse slik at de ønsker å komme på besøk igjen. Får å få til dette er det behov for engasjerte mennesker som vil at vi skal lykkes og Egil er nettopp en slik person.

I 2010 tok Egil kontakt med Per Inge for å komme med innspill til Åkrehamn Vekst i forbindelse med en ide dugnad. Han overleverte en liste med 66 potensielle utviklings-punkter som inneholdt både saker Åkrehamn Vekst hadde begynt å jobbe med. Det var noen som var gjennomført, men det var også mange punkter som ikke var på agendaen til Åkrehamn Vekst.

2017 jeg er for tiden hos Åkra Vekst på prosjektbasis og Egils liste var den første jeg fikk i hendene, med beskjed om å gjennomgå den for å se hvor vi var i forhold til gjennomføring. Med det som utgangspunkt ringte jeg Egil i februar 2017 dvs. drøyt 6 år etter at lista ble overlevert Åkrehamn Vekst. Jeg var nyfiken og ville vite mer om Egil og hvordan denne lista kom i stand.

Egil er en engasjert 50 år ung mann som har jobbet rundt om i Norges langstrakte land innen olje og gass. I denne perioden har han notert seg løsninger andre steder har gjennomført fra de daglige trivielle ting til de mer kompliserte sakene, det være seg skilting, historiefortelling, utgravinger, kulturskolen og det fine og gode vi har rundt oss. Hva har han som besøkende på andre steder satt pris på, og kunne dette være noe vi skulle vurdere hjemme hos oss på Vestsiden?

Egil ser gjennom lista han overleverte for 6 år siden og må medgi at den fortsatt er meget aktuell på en del områder. Det er hans ønske at vi som befolkning skal jobbe mer sammen for å skape noe vi alle har glede av. Vi skal frem-snakke stedet vi bor på, fortelle om vår fjerne og nære fortid. Vi må ta vare på vår egenart, vårt opphav uten å gå på bekostning av hva vi er og hvor vi kommer fra.

I lista finner vi markedsføring av Krossen, skilting fra Krossen til severdigheter med avstand og retningsanvisning, vaktapotek, Sandane, torg, minnesmerker, merking av gamle tråkk, Åkraemblem, trimmarsj, kveldsundervisning, utsmykning, fotoutstillinger på fast basis (merk deg Åkra Fotoklubb sin utstilling på Kulturhuset under fiskeridagene), andre utstillinger, rikskonsertene og mange flere som samlet skal bidra til å øke trivsel og samhold på Vestsida. Egil er opptatt av at vi sammen på KARMØY får til noe til felles beste. Her må Skudeneshavn, Kopervik, Åkra, Veavågen og alle andre komiteer, foreninger og lag jobbe sammen. Vi må løfte blikket litt bort fra ditt og mitt og snakke om …… ikke bare vestsiå som vi selvsagt skal snakke om, men Karmøy. Åkras og vestsidas historie er en del av Karmøy sin historie og uten denne fortalt, så mangler en del historie om vårt(Karmøys) opphav. Det er noe vi må tenke alvorlig over.

Egil erkjenner at han nok er i overkant interessert i mye forskjellig rundt oss. En av de sakene han engasjerer seg spesielt innenfor er vår historie. Han ønsker også å snakke om trollet i rommet. Han mener at alle som bor på Karmøy som gjør funn av historisk verdi, skal melde dette til de myndigheter som kan gjøre forsvarlige håndtering-er av funnene. Som Karmøy buer må vi være store nok til å gjøre dette for fellesskapet. De fleste av oss har hørt rykter om gjenstander som kommer frem under graving og bearbeiding av hager, åkrer osv. Disse historiske gjenstander ser ikke dagens lys men betraktes som et privat klenodium. Tidene har endret seg, det er ikke nødvendigvis slik at hele området blir sperret for vanlig drift hvis man finner noe. Oppfordringen er herved videreformidlet, lever inn det du har funnet, meld fra om det du finner. NB! Mange av de funn som gjøres inneholder gjenstander som er meget porøse og som da kan ødelegges av vask og ukyndig behandling.

Egil ønsker videre at byggesøknader på urørt mark skal ha en rubrikk som pålegger utbyggere og andre å kontakte detektorklubb eller myndighet, som kan utføre søk på området før graving iverksettes.

Egil og Per Inge ble intervjuet av Karmøybladet i september 2010 vedrørende idédugnaden.   Åkrehamn Vekst var meget glade for innspillene til Egil. Ett av innspillene var av særlig interesse og det er gjennomført. Forslaget var i all enkelthet: Lag en kopi av det såkalte Trewhidle-sverdet fra 800 tallet, som ble funnet i en gravhaug på Mosbron, Åkra under utgravingen i 1907.Originalsverdet er en del av Arkeologisk Museum i Stavanger sin utstilling. Gjør dette sverdet til et symbol for Åkrehamn ved at man lager et lite monument, strategisk plasser sammen med relevant informasjon. Sammen med Ludvig O. Egge som var styremedlem i Åkrehamn Vekst, fant Per Inge og Egil ut at det videre arbeidet med å realisere sverdet fra Åkra, skulle gjøres gjennom Åkrehamn Utviklingsforum. Forumet dannet en komité som Egil tiltrådte. Etter mye arbeid og undersøkelser ble sverdet en realitet. Egil er meget glad og stolt over det faktum at sverdet har blitt laget. Hans ønske den gang og nå er at sverdet vises frem sammen med relevant informasjon og brukes til informasjon og undervisning så vel som til utstillinger i hele distriktet.

Den seneste historien gjennom nye bøker om den svarte vikingen Geirmund Heljarskinn, en kongesønn som ble født i Rogaland i år 846 (e.kr) tar oss muligens nærmere historien om sverdet og hvordan det havnet på Åkra. Bergsveinn Birgisson, doktor i norrøn filologi har gjennom mange år forsket på sin slekt og slektningen Geirmund Heljarskinn, den mektigste landåmsmannen på Island. Denne mørke vikingen med Mongolske trekk som hadde hundrevis av kristne slaver fra Skottland og Irland under seg. Slaver han hadde skaffet seg gjennom Internasjonal fangstøkonomi. Historien tar oss med til Karmøy og Avaldsnes hvor Germund Heljarskinn vokste opp og til Åkra via bla. vikingen Ånund Trefot. Ånund som var på feil side mot Harald Hårfagre i slaget i Hafrsfjord mistet benet i slaget men klarte å rømme. Ånund hadde god kontakt med Geirmund Heljarskinn og en del som hadde mistet sine eiendommer i Rogaland. Han ville at de samlet skulle utfordre Harald Hårfagre men slik gikk det ikke. Han plyndret så tilbake sitt gods rikdommer og brant ned gården.

Harald Hårfagre var kjent for sine allianser og sitt diplomati. Han var også kjent for sin gavmildhet og mange av de som kom og ble hans lojale menn fikk gaver og embeter som gjorde dem rikere og ga dem mere makt enn det de hadde tidligere.

Dette sverdet er ikke et typisk kampsverd men et alliansesverd og den som eide sverdet var betydningsfull og hadde gode kontakter høyt opp. Det var et stort statussymbol. Kan det ha tilhørt en av de nevnte vikinger eller er det en gave fra Harald Hårfagre til hans viktige forvalter og storbonde på Åkragarden? Sverdet er så betydningsfullt at det er med på å skrive ny historie. Dersom bøkene og historien om den svarte viking blir filmatisert vil historien fra vestsiå bli meget sentralt i promoteringen av Storvestlandet og Karmøy. Dette gjør kanskje Egils visjon vedrørende sverdet viktigere enn det vi ser i dag og det forteller kanskje mer om historien på Åkra i nasjonal sammenheng. Med dette ser vi også hvor sentralt Vestlandet var også i både nasjonal og internasjonal sammenheng.

 

© Åkrehamn Vekst — Utviklet av Appex